Eventyrlandet: Vilt-Vått-Vakkert
Utsatte menn på motorsykler besøkte Færøyene
Da bikergruppa med utsatte menn kryssa det fantastiske landskapet på Færøyene, på lånte motorsykler, var det med en uvirkelig og stolt følelse jeg red på en flott HD Road King. Jeg følte meg nesten som en deltaker i Ringenes Herre. Dype dalfører med strie elvefar, durende fosser og høye grønnkledte åser, som stiger rett opp av havet. Smale og kronglete fjelloverganger, som egentlig burde vært besteget på firbeinte hester og ikke på to hjul. Flotte kirker og kulturskatter, som forteller om livet helt tilbake fra Middelalderen. Ubeskrivelig.
Klimaet på øygruppa er også helt egenarta. Vi opplevde flere norske årstider på noen få timer. Øs pøsende regnvær ble avbrutt av steikende sol, som lyste opp hver mosekledd stein. Deretter et tåketeppe, som la seg i løpet av sekunder, så vi nesten ikke skimta baklyktene på sykkelen foran. Det er magisk, som tatt rett ut av eventyret. Vakrere blir det ikke.
Vikingene må ha vært målløse da de så dette urørte paradiset for over 1000 år siden. De eneste som bodde her var irske munker, som hadde søkt ro og stillhet. Det er grunn til å tro at de ikke var like glade for de norske, ubedte gjestene. Dette var attpåtil gjester som ikke ville dra hjem igjen. De tøffe etterkommerne, som trassig har befolka øyriket i havet, kan vi med stolthet kalle vårt broderfolk. Det merkes ved at vi kan kommunisere med hverandre uten tolk og vi er ganske like ytre sett. Men først og fremst merkes slektskapet med den enorme gjestfriheten og generøsiteten vi ble møtt med. Det var som vi var gamle venner fra første håndtrykk. Etter tre dager ble det mange klemmer også.
KRIS Føroyar: KRIS på Færøyene driver landets eneste støttesenter for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. De hadde hørt om vår opplysningskampanje i 2016, da vi kjørte motorsykler fra Lindesnes til Nordkapp for å synliggjøre utsatte gutter og menn. De inviterte oss til Færøyene for å snakke om tabuet, seksuelle overgrep mot gutter. Ildsjelene i KRIS tok imot oss som helter og alt ble lagt til rette for at vi skulle trives og oppleve mest mulig av det vakre øyriket. Vi skylder dem stor takk for et gjennomført flott program og håper at de lykkes i å få enda større forståelse i hjemlandet for det arbeidet de gjør.
Bikere på Færøyene: Det som rørte oss aller mest var mottakelsen vi fikk av bikere på Færøyene. Fire av dem lånte bort motorsykler, som vi disponerte mens vi var der. Seint på torsdagskvelden møtte en gruppe oss på flyplassen og fulgte oss en times kjøretur til hotellet i Runavik. De påfølgende dagene eskorterte lokale bikere oss rundt til de ulike avtalene. I tillegg arrangerte de opplevelsesrike kjøreturer. Det var en imponerende kortesje med bikere som fulgte oss. Tusen takk til dere alle. Vi håper dere tar kontakt med noen av oss når dere skal besøke Norge.
Politiske møter: Vi fikk møte ledende politikere i kommunehuset i Tórshavn og borgermesteren i Klaksvik. De så NRK-dokumentaren fra kampanjen i 2016 og stilte gode spørsmål. Vi håper dette medfører at politikerne bidrar med økonomisk støtte og praktisk tilrettelegging, slik at de overgrepsutsatte får den hjelpen de behøver.
Utsatte, innsatte og ansatte menn: Færøyene har et fengsel der det sones for dommer inntil et år. Arrestina i Mjørkadali. Der fikk vi vise filmen for de innsatte og fortelle om vårt arbeid og våre erfaringer. Dette ble et godt møte mellom utsatte, innsatte og noen ansatte menn. Det var ingen kvinner der, bortsett fra lederen av fengslet. Vi håper at noen av gutta i fengslet fikk håp og mot til å snakke med noen om det de måtte bære på og at ansatte blir mer bevisst på seinskadene utsatte for overgrep bærer med seg.
Blákross i Skjólid: Eieren av Åarstova restaurant i Tórshavn, Beinta Háberg Jacobsen inviterte hele gruppa på en fantastisk middag. Bygningen hadde eieren restaurert og det var en helt spesiell stemning, som et vertshus på 1700-tallet. Vi forventa nesten at Ludvig Holberg skulle dukke opp og deklamere dikt. Og maten var helt fortreffelig, bedre lammelår har vel ingen av oss spist. Besøker du Tórshavn må du besøke denne restauranten. Etter maten gikk turen til Blåkors. Det ble filmvisning og gode samtaler med politikere, fagarbeidere og kirkelederen. Sogneprest Sverri Steinhólm ledet det hele på en fin måte og vågde å stille forsamlingen utfordrende spørsmål, om hva som gjøres i forhold til seksuelle overgrep på Færøyene.
Sjómannadagur i Klaksvik: Lørdag var vi hos borgermesteren i Klaksvik og deretter besøkte vi Sjómannadagur i den koselige kystbyen. Det var et yrende liv, med kystkulturen og fiskeriet i fokus. Lunsj hos lederen av KRIS, Gvøðbjørg West og mannen hennes Olaf West. Færøyske matspesialiteter ble servert. Tørrfisk, hvalkjøtt og spekk med tilbehør og lokalt øl. Noen av bikerne syntes det smakte fortreffelig, mens undertegnede uttalte at noe var interessant. Men, den egenproduserte røkelaksen kan en gammel fiskehandler klassifisere som førsteklasses.
Kvelden tilbrakte vi på et behandlingsshjem for rusavhengige, drevet i samarbeid med Frelsesarmeen. Gründeren der, Martin Kurberg, fortalte om historien og planene for stedet. Vi fikk også en god samtale med domprost Uni Næs.. Det er gledelig at kirken på Færøyene er i startgropa for å gjøre tiltak mot overgrep. Vi får håpe de ikke drøyer lenge før dette arbeidet er i gang.
Vesturkirkjan i Tórshavn: Søndag ble en magisk avslutning for vårt besøk. Dagen starta med bikertreff i garasjen til Flemming Juul Pedersen og Beinta M Pedersen i Hvalvik. Signar Í Homrum underholdt med vakker sang og bikere og naboer strømmet til. Bikerne tok oss med til det vakreste stedet på øygruppa, naturperla Saksun. Den 12 km smale veien snirkler seg mellom høye fjell og daler. Elver, som stuper ned i små vann og små grender klynger seg til åssidene.. Helt innerst ligger en liten hvitmalt kirke, som en perle i en østers. Det hele var til å miste pusten av.
Dagen ble toppa med at bikerne eksorterte oss til kirka i Tórshavn. Det ble en flott mc-parade, som snodde seg elegant opp foran kirka. Deretter fulgte både bikere og kirkefolk oss inn i den flotte katedralen, for å høre våre historier og se filmen. Takk til presten i Vesturkirkjan Derhard Jógvansson, som åpna kirkedøra for vårt budskap.
TAKK til alle som fulgte oss på ferden. Først og fremst takk til kvinnene i KRIS og deres ektemenn. I 14 år har de brukt tusenvis av timer for å drive et støttesenter og jobbe med forebygging av seksuelle overgrep. Vi håper at deres innsats etter hvert utløser mer økonomisk støtte, så dere kan drive enda mer offensivt. Det er tusenvis av menn og kvinner på Føroyar som trenger dere.
Takk til bikerne og til alle dere andre som satte av tid til å møte oss fra Utsattmann.
Jeg har dessverre ikke alle navn på våre støttespillere på Færøyene, men her er noen. Gi gjerne melding på de som mangler:
Sigvør Gregersen, Malan Kjærbo, Berit Nysted, Eddie Petersen, JS Joensen, Eyðun Leo, Jóan Petur Eysturdal, Regin Jespersen
Vi kommer gjerne igjen. 🙂
På vegne av Utsattmann og de norske bikerne, Jarle Holseter, Raymond Lønberg og John Vinther Nissen. Svein Schøgren